onsdag 19. desember 2007

Siste nytt.

Da er vi snart i midten av denne uken også. Og det er berre 6 dager til jeg har bursdag... men det glemmer vi sant...?
Denne helgen har jeg våre hjemme hos mamma i Øygaren. Søs hadde bursdag og feiret det med familieselskap. Hun er blitt stor etter hvert 14 år. Det er faktisk litt kjekt for nå kan vi begynne å snakke om de samme tingene og like de samme tingene. Selv om hun sikker synes jeg er ganske kjedelig og til tider gammel... Hm husker jo selv da jeg var på hennes alder.. Nå er hun like gammel som jeg var da hun ble født... Hehe litt merkelig å tenke på. Jeg må jo også etter hvert tenke på hva jeg skal kjøpe i konfirmant gave.. Vel fire månder til det ennda.. (Heldevis) Søndagen bakte vi pepperkaker så nå har jeg også våre med å bakt til jul.. I år skal jeg være med å spise pepperkakene også siden jeg skal feire julaften hos mamma. Det blir faktisk første julen i Øygarden for min del.. Selv om de har bod der i fire år.. Først året var jeg hos pappa så hos tante og deretter to år hos pappa...
Nå har Susanne reis hjem til Oslo det blir nok nesten 14 daget til jeg ser henne att, og det er lenge, men det skjer jo mye i jule så det går nok fort, men merker nok at jeg er vant til å se henne hver dag... Så litt rar er det å ikke se henne.. Det blir sikkert noe telefoner på oss så.

torsdag 13. desember 2007

Så kom det noen tanker her

Jeg sittet her og fundere over saker og ting og tang i dag vet ikke om det er lurt å legge det ut her, men jeg må få det ut så hvorfor ikke dele det med noen. Og vist noen tenker det samme som meg vet jeg at jeg ikke er helt borte i mine egne tanker… Vel det vet jeg jo at jeg kan være, men hvem er vel ikke det….
Jeg har i dag sitter og tenker over forskjellige ting og tang.. Jeg har i dag en slik typisk deppe dag der en sitter å gråter over alt og en veit ikke helt hvorfor, men samtidig vet hvorfor.. Jeg sitter å angrer over ting en ikke fikk sagt til noen, og ting en har sagt som en angrer på. Jeg tenker på alle en kan ha såret. Og gjort noe en ikke tenkte over at en gjorde eller eventuelt kanskje gjorde litt med vilje. Selv om jeg ikke liker å tenke at jeg kan såre noen med vilje så har jeg sikkert gjorde det allikevel. Så om du leser dette unnskyld for jeg har gjort… Jeg sitter å tenke på alle de ganger en har klart å såre seg selv ved å gjøre noe en angre på en har gjort. Og angre på alt en ikke har gjort som er for seint å gjøre noe med..


Jeg har også sittet og fundert over veien jeg har valgt denne veien har ikke akkurat våre den letteste veien jeg har gått.. Jeg har opplevd saker og ting som jeg ikke akkurat har lyst til å nevner her. Men for å komme meg fremover har jeg gått mange avstikkere som noen ganger har våre nødvendig for å komme meg fremover andre har ført meg noen steg tilbake… Selv om jeg egentlig er ganske fornøyd med hvor jeg er nå og hvem jeg er. Går det liksom ikke ann til å tenke hva om jeg hadde gjort slik eller slik, men samtidig er det egentlig ganske tåpelig å tenke slik for det en kan jo egentlig aldri vite om ting hadde blitt andelenes.
For å merke at en lever må en jo gå humpete veier og utstikkere for bli den du er. Egentlig er det ganske spennende å se hvordan veien går videre, å ikke vite hva som kommer. Men en ting som jeg er sikker på at jeg er den jeg er og nå liker jeg meg selv som person (eller gjør jeg det). Så takk til dere som har hjulpet meg til å bli den jeg er. Spesielt takk mamma du har fortalt meg når jeg er på feil vei og må snu selv om det har vår vont å høre. Jeg hadde aldri våre her uten deg.

Selv om det ikke er noe kjekt å ha slike deppe dager så er det også fint for en får liksom reflektere over hvem en er og hvordan livet er. Så kanskje det er sundt å ha slike dager av og til for når den går over er alt som ofres bedre og en er takknemlig over det en har.

søndag 9. desember 2007

Hm på tide med nytt innlegg

Ja hva skal jeg skrive her da. Fant ut at jeg sikkert burde skrive noe men vet liksom ikke helt hva. For det har egentlig ikke skjed så veldig mye i det siste.
Skolen går liksom i det samme jeg gleder meg ganske mye til juleferien nå det er berre fire dager att så starter den. Selv om jeg sikkert må lese en del i julen jeg har jo de hersens oppgavene hengenden over meg. Og skal det bli noe av dem så må jeg jo lese meg opp også. Heldevis har jeg ikke eksamen nå før jul så jeg får jo slappe litt av...

Jeg har forresten bestemt meg for at jeg skal flytte til sommeren. Så nå skal jeg gjøre Oslo farlig.. Hehe ja særlig, jeg som gjør så vanvittig mye ut av meg. For jeg er jo ikke akkurat den som hopper frem og viser meg akkurat. Jeg har funnet ut at jeg trenger nye impulser og at jeg trenger en forandring. Siden Susanne reiser tilbake til Oslo til sommeren tenkte jeg at jeg antagelig viss blir med henne bort. Tror egentlig mamma og pappa håper at jeg slår dette fra meg. Men jeg er nå begynnt å se etter jobb der borte så det skjer nok mest sansynligvis.

Jeg kjenner at jeg begynner og bli litt stresset jeg har ennda ikke begynt å kjøpe julegaver ikke det at jeg skal kjøpe til så mange da, men hvert år da jeg kjøper jeg tenker jeg neste år skal jeg være ferdig mye tidligere, men det har ennda ikke hendt. I år skal jeg feire julaften hos mamma og nyttårsaften hos farmor sammen med pappa. Selv om jeg var på julekonsert i går har jeg ikke kommet i julestemning ennda med det er da to uker att så det kan jo hende det kommer snart.

Dette for være alt for denne.

torsdag 22. november 2007

Bilder fra studieturen.






Her er Guri, Ina Janne Ingunn og Trude. Vi spiser middag i et gamelt fengsel. Hjelp..


Er vi ikke søte?



Susanne lager middag på kjøkene til mumimamma



Meg selv... ser litt rar men har migrene her da..






Astrid Lingren sin "verden" med mer..



Lene Karin på rommet vi sov på.




Susanne. Bilde er tatt etter vi såg "jag år jag"




mandag 19. november 2007

En aldrig så liten oppdatering

Det er blitt en god stund siden jeg har skreve noe nå. Jeg har ligsom ikke helt hatt noe å skrive om, selv om det egentlig har hent en del. Jeg var på studietur til Stocholm. Der har jeg litt blandet føleser for det var noe som var kjekt mens noe annet kunne jeg ha våre foruten. Da mener jeg mest det som vi måtte gå på.
Her kommer et kort sammendrag.
Vi reiste med fly fra Flesland Tirsdag den 23 oktober, med fly til Oslo og videre til Stocholm. Vi skulle være freme på vandrehjemet (som skulle være "hjemmet" de neste 4 dagene) litt før kl 17.00 men da vi kom på flyplassen i stocholm tok alt mye lengre tid enn sikkert planlagt. Det gikk fort å få bagasjen, men med buss og tor tok det litt lengre. Da jeg og tre andre hadde fått rommet som vi skulle bo på vart vi helt vannvittig skuffet det var jo så litte at en måtte plannlegge hvem som skulle stå på gulvet og den ene måtte mesten gå ut om det skulle stå to på gulvet. Jeg og Susanne bestemte oss for å spørre om vi kunne få et nytt rom. Noe vi heldevis fikk:) Da kom hummøret mitt og de andre på rommet tilbake og en følte ikke lengre at vi var i et lite kott. Resten av dagen reiste vi inn til gammle byen gikk litt rund der og spiste middag sammen med noen andre.

Onsdag 24.oktober.
Denne dagen fikk reiste vi sil en sirkus skole der fikk vi seminar om hvordan en kunne gjøre noe sprell. Dette var faktisk ganske gøy. Jeg kunne ikke være med på alt siden mine hender ikke tåler det. Ikke var jeg like flink til alt heller, men nå kan jeg værtfall si at jeg har prøvd å balansere på line, og jeg kom meg over med litt hjelp.
På kvelden var vi på folkeoperaen og såg operane Zara. Det var første gangen jeg var på opera og ble faktisk positiv overrasket. Selv om det kanskje er lenge til neste gang. Selv om jeg ikke skjønnte så mye av det som ble sagt eller synget. svensk er ikke helt enketl å skjønne når de synger det.

Torsdag 25. oktober.
Denne dagen våknet jeg med migrene. Så jeg stod ikke opp med en gang, men ble liggene en stund og håpet på at det skulle gå over. Noe det ikke gjore, men jeg bestemte meg for å være med til de moderne museumet likevel. Det var ikke så lurt for litt etter at jeg var kommet der fikk jeg et volsomt migrene anfall. Jeg er jo ikke flink til å høre på kroppen min. Og jeg burde kanskje ikke stått opp i utgangspunktet den morgen. Men jeg liker jo å få det meste med meg. Jeg husker egentlig ikke noe fra dette museumet. Men det jeg husker er at jeg først la meg på en benk i gangen og en av sikerhetsvaktene ville til kalle en ambulanse. Noe jeg ikke vile ha for jeg var jo ikke så dårlig. Jeg flyttet meg da ned i kjelleren og låg på en sofa med lua trekt fremfor øynene. Såg sikker ganske lur ut. Jeg fikk en drosje tilbake til vandrehjemet og Susanne ble med og passet på meg. Jeg gikk rett i seng og ble liggene der resten av dagen. Foruten at jeg hadde vannvittig vondt i hodet var faktisk denne ettermiddagen og kvelden den beste. For jeg og Susanne snakket om forskjellige ting som ikke kan nevnes her:p

Fredag 26 oktober
Denne dagen var vi på et barne teater og såg "jag år jag" det teater forstod jeg ikke noe av handlingen av, men barna som såg den såg ut til å skjønne noe og de lo mye. Da den var ferdig reiste vi til Junibakken (Astrid Lingren) her var det laget for det meste til små barn. men et tor der hadde de laget små minatyr figurer av alle fortelingene til Astri Lingren var vært helel denne turen. Jeg var forresten ganske tøff i trynet i det jeg gikk på toge for det gikk så vanvittig sakte, men da vi hadde kjørt litt så begynte den å kjøtr litt forter og den for opp i luften. Da var jeg ikke så tøff lengre. Selve utstillingen var ganske skummel også. Jeg hadde ikke tatt med meg et barn på fire år inn der. Om kvelden gikk hele VIES klasse ut på middag.

Lørdag 26 oktober.
Jeg har ikke så mye å skrive om denne dagen annten at vi reiste hjem og at jeg hadde migrene att og alt jeg såg var den sorte luen som jeg hadde ned over øyne. Og en anbefaling ikke reis med fly om du har vondt i hodet.

Jeg har nå leiligheten for meg selv att. Susanne har nå flyttet opp for nesten to uker siden. Men vi er nesten like mye med hver ande som da hun bodde her. I starte var det litt uvant og ikke kunne snakke med henne på natten. Men nå kan jeg sovne til pc att med film i bakgrunnen uten å ha øyretelefoner. (tror ikke naboen er så glad for det da)
Jeg tror det for være nok for denne gang. Det blir nok ikke like lenge til neste gang. Tror jeg da.

søndag 14. oktober 2007

Trampe er dø 13.10. 2007


Så skjedde det som jeg har gruet meg slik til. Trampe døde i går kveld. Han var dårlig i noen dager før han døde, og spiste ikke noe. Men det har han jo gjort før også så jeg reagerte ikke så mye på det. Jeg vet at det berre er en kanin, men for meg så var det mer en bare en kanin. Jeg har tross alt hatt Trampe i nesten 7 år. så for meg betyde han mye. Han var der da jeg hadde det tøft enten det var sykdom, eller noe annet. Det var han som fikk høre alle mine inderste tanker. Selv om han ikke svarte meg så følte det som han hørte etter, men slik føles det vel med alle husdyr.
Jeg var veldig glad i han og kommer nok til å savne det lille dyret. Og selv om trampe var en kanin så følte det til tider at jeg hadde en katt eller en hund for han oppførte seg slik. Dilter etter meg om jeg gikk inn i ett annet rom.
Farvel min bestevenn, savner deg.

mandag 8. oktober 2007

Så var helgen over, og jeg er tilbake på skolebenken etter å ha en uke med høstferie. Jeg jobbet forresten Torsdag, Fredag, Lørdag, Søndag og i dag Mandag, så jeg er litt sliten nå. Så på en måte er det godt å sitte på skolen. Jeg fikk egentlig ikke så mye med meg i dag om hva læreren sa. For det første snakket han så fort, og for det andre når han viste noe på overhead var det så liten skrift at det var umulig å se. Og så satt jeg jo Susanne nesten helt bak. Det var forresten natufrag og det har jeg jo aldri likt noe særlig. Vi fant ut at det var lurt å sitte helt bak for vi var litt over trøtte selv om vi ikke har våre kjempe seint i seng. Natt til søndag vart det kanskje litt sein jeg var i seng litt før 2 og stod opp att kl 06.30, vart ikke mange timene i seng der. så derfor var nok den som var trøttes i dag. Susanne bor hos meg for tiden. Det er kjempe koselig å ha henne på besøk. Nå får jeg føle litt hvordan det vil si å bo sammen med noen. Det er jo kjempe koselig å ha noen å snakke med hele tiden. Kommer nok til å savne henne når hun flytter ut. Trampe er ikke redd henne så han ligge fremdelis freme på gulvet på det røde teppe sitt.

søndag 7. oktober 2007

6. oktober 2007

Min første blogg
Ja så hadde jeg også laget meg en hjemmeside omsider...Nå er kl 01.45 og jeg burde våre i seng for lenge siden, siden jeg skal opp kl halv syv i morgen tidlig. men det er susanne sin feil det er hun vil ikke at jeg skal legge meg.. vel det er vel strengt tatt jeg som ikke vil det da... vi er etter hvert blitt ganske så over trøtte så vi sitter her å fniser og ler mye.. hehe.kanskje jeg skal bli voksen som jeg liksom er og gå å legge meg.
Natta.